– Vi driver og peker på hverandre

Byggeaktiviteten er lav, særlig på boligsiden, og kravet om å få ned byggekostnadene har preget bransjedebatten gjennom hele året.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) hadde forslag til endringer i både klimakrav og energikrav i byggteknisk forskrift (TEK) på høring med frist 5. mai. Klimakravforslaget fikk 133 høringssvar, energikravforslaget 86. Begge ligger nå til behandling i direktoratet.

Parallelt har Kommunal- og distriktsdepartementet gitt DiBK i oppdrag å forenkle og modernisere TEK. Ventilasjon står på listen over det direktoratet skal gjennomgå i 2026, sammen med dagslys, utsyn og dokumentasjonskrav. DiBK skriver at de vil vurdere forenklinger, tydeligere funksjonskrav og mulige lempelser, blant annet ved å åpne for analyser framfor faste krav til luftmengder. Lyd, radon, tilgjengelighet og brannsikkerhet kommer i 2027.

Knut Skogstad, administrerende direktør i Flexit, styreleder i VKE og styremedlem i NHO Byggenæringen, kjenner presset på byggekostnader godt.

– Vi er jo fortsatt i et marked som er veldig tøft, hvor byggeaktiviteten er veldig lav, spesielt på boligsiden. Hovedårsaken er at byggekostnadene er veldig høye, sier Skogstad.

Han mener likevel at diagnosen bransjen har stilt på ventilasjon er feil.

– Mange roper etter en TEK som åpner mer for innovasjon. Og det er jo for oss som byggenæring egentlig litt pinlig, fordi vi jobber veldig dårlig med innovasjon, spesielt langs verdikjeden. Og der er det store potensialer, sier han.

Selvkritikk fra styrerommet

Skogstad legger en del av ansvaret på bransjen selv og hvordan de håndterer dette i bransjens egne fellesorganer, inkludert dem han selv sitter i.

– Jeg sitter selv i styret i Byggenæringen, og jeg synes vi er dårlige på å snakke sammen og finne løsninger. Vi blir litt sånn pekelek, hvem som har skylda, og det må vi slutte med. Vi må tenke hvordan vi som bransje kan løfte innovasjonen, sier han.

Ansvaret for å få det til, legger han på bransjen selv.

– Hvis ikke vi i bransjen kan løfte det, hvem skal da gjøre det? Vi må rett og slett skjerpe oss alle sammen, og det gjelder også oss selv. Vi må se oss selv i speilet og se hvordan vi kan bli flinkere til å bidra til innovasjonsarbeidet i verdikjeden.

Flexit har selv tatt initiativ til workshoper med byggentreprenører for å lete etter kostnadskutt i verdikjeden.

– Vi har selv tatt initiativ til workshoper med byggentreprenører, og har raskt identifisert store potensialer for å senke kostnadene. Da snakker vi potensialer i hundre tusen kroners klassen per leilighet i en blokk som kan senke byggekostnadene, sier Skogstad.

Selskapet har også spilt inn forslag til direktoratet.

– Vi har bidratt inn med eksempler og forslag til DiBK i regelverksarbeidet de har. Men det er viktig at man har en faglig seriøs diskusjon der man sammen ser på hvordan man kan senke byggekostnadene, sier han.

Skogstad mener dagens regelverk gir handlingsrom som bransjen ikke bruker.

– Da kan vi også utnytte det regelverket som er i TEK i dag. Det er mye muligheter i dagens TEK-regelverk som man ikke benytter.

– Balansert ventilasjon er ikke et krav

Ventilasjonskravene i boliger er blant det DiBK skal gjennomgå i forenklingsarbeidet, og flere har tatt til orde for å lempe på dem. Skogstad mener premisset er galt.

– For det første er ikke balansert ventilasjon et krav. Vi jobber med frisk luft til mennesker som bor i boligene, og det må være et grunnkrav. At mennesker trenger frisk luft for å kunne bo i en bolig, er noe man ikke kan vike fra. Og så er det enorme innovasjonsmuligheter basert på det kravet, sier han.

– Narrativet om at man tar vekk kravet, og at vi så kan bygge bygg som er tette uten frisk luft, er jo direkte farlig. Paradokset er at de som foreslår det, i mange tilfeller fordyrer byggene, for de tror at de bare kan åpne vinduet. Da må vi tilbake og si at da skal vi heller ikke ha energikrav. Hvis vi ikke har noen krav til energi og ingen krav til at mennesker skal bo i boligene, da kan vi bygge billigere. Men hvem vil ha en slik bolig?

Skogstad viser til rapporten Oslo Economics la fram for Norges Astma- og Allergiforbund i april. Den anslår at pollenallergi koster det norske samfunnet 11,3 milliarder kroner i året, hvorav 4,94 milliarder er redusert produktivitet og 5,98 milliarder er tapt livskvalitet. Mellom 20 og 30 prosent av befolkningen er anslått å være rammet.

– Boliger har ingen arbeidsmiljølov og beboerne har ikke noe arbeidstilsyn. Vi trenger et regelverk som beskytter boligene, så mennesker kan være trygge på at de har godt inneklima og har frisk luft, så de kan puste og holde seg friske, rett og slett, sier Skogstad.

Han argumenterer for at ventilasjon også er et energitiltak.

– Ventilasjon og moderne ventilasjonsløsninger som løser friskluftproblemet, er også ekstremt energieffektive, og kanskje det billigste energitiltaket du kan gjøre i et bygg i dag. Så det er viktig at man har minst to tanker i hodet samtidig.

Klimakrav og forenkling samtidig

Skogstad peker på at bransjen får to motstridende signaler fra myndighetene.

– Det er litt paradoks at vi nå har en TEK som har vært på høring, som går på å sette klimakrav til bygg, og så skal det være kostnadsnøytralt. Og samtidig, før denne TEK-en har kommet, får vi et krav om at vi skal forenkle TEK. Hvordan dette henger sammen burde man tenke over. Der tror jeg vi må sette oss ned og tenke på hva det er vi egentlig holder på med, sier han.

Han sier han forstår og kjenner på alvoret i en næringen som sliter og som vi selv er en del av.

– Vi tar på det største alvor at byggenæringen sliter med høye byggekostnader, og at aktiviteten er ekstremt lav. Det rammer oss alle, og det er ingen særinteresse som går fri av det, selv om kanskje noen tror det. Vi lever alle av et marked som har et volum, og av at vi har kunder som er fornøyde og som er lønnsomme. Det tjener hele verdikjeden på.

– Men jeg tror kanskje at vi i situasjonen roper litt for fort om enkle løsninger uten egentlig å snakke sammen. Jeg tror man må gå til kilden der kunnskapen sitter, og få de ulike miljøene i verdikjeden til å sette seg ned sammen og finne løsninger. Det er den eneste måten å få ned byggekostnadene raskt på. Endring av regelverk tar uansett tid.

– Og vi trenger ikke en mer innovativ TEK hvis vi ikke begynner å jobbe med innovasjon. For der er vi i dag.