FAGPROGRAM
– Kom inn tidlig nok
Trond Ramsøskar, daglig leder og partner i interiørarkitektkontoret Monn, vil ha rørleggeren med allerede i konseptfasen. På VVS-dagene holder han foredrag om hvordan interiørarkitekter jobber med bad, og hva de trenger fra VVS-bransjen.
Ramsøskar er interiørarkitekt MNIL og leder Monn i Oslo. Fredag 16. oktober klokken 10:00 åpner han dagens fagprogram på VVS-dagene i Hall C på Nova Spektrum. Foredraget handler om hvordan interiørarkitekter jobber med bad i prosjekterings- og designfasen, både i private hjem og i næringsprosjekter som hotell, butikker og kjøpesentre. Han viser eksempler på løsninger på ulike budsjettnivåer.
Etter foredragene deltar Ramsøskar i paneldebatten, der temaet er hva som skjer med estetikken og brukerhensynene når byggekostnadene skal ned. Samme formiddag holder også Stian K. Bongard, daglig leder og medgründer i SlideDrain, foredrag, og han sitter også i panelet.
NemiTek stilte Ramsøskar seks spørsmål i forkant av messen.
Teknikken kommer for sent
Ramsøskar mener rørleggeren bør inn så tidlig som mulig, helst i konseptfasen.
– De beste badene oppstår når interiørarkitekt, entreprenør og rørlegger spiller hverandre gode. Rørleggeren sitter på viktig kunnskap om hva som faktisk er mulig og kan bidra til å finne gode løsninger før konseptet er endelig besluttet, sier han.
Det vanligste som går galt, er ifølge Ramsøskar at den tekniske løsningen kommer for sent inn. Da må et ferdig design tilpasses i etterkant, i stedet for at løsningen utvikles sammen. Resultatet kan bli kompromisser, ekstra kostnader og detaljer som ikke ser perfekte ut.
Avløpet bestemmer planen
Avløp, sluk og fall er de tekniske valgene som låser designet tidligst. Hvor vann og avløp kan føres, avgjør hvor toalett, dusj og servant kan plasseres. Ifølge Ramsøskar er det hovedgrunnen til at de tekniske avklaringene må komme tidlig.
– Den vanskeligste detaljen å få pen? Overgangen mellom teknikk og design. Det kan være alt fra plassering av sluk og rister til hvordan rør, innbyggingssisterner og inspeksjonsmuligheter skjules og integreres. Det skal fungere teknisk, men helst se ut som om teknikken ikke finnes, sier Ramsøskar.
Badet er blitt et oppholdsrom
Kundene vil ha mer enn et funksjonelt bad. Ramsøskar ser at de etterspør hotellfølelse, spennende materialer, riktig belysning, smart oppbevaring og gjennomtenkte detaljer, samtidig som de forventer høy funksjonalitet og løsninger som er enkle å bruke i hverdagen.
– Vi ser selvfølgelig at kundene er opptatt av helhet. Armatur, servant, dusj, møbler, belysning, fliser og farger skal henge sammen i et helhetlig konsept, sier han.
Vil ha produktdata, ikke brosjyrer
Fra leverandørene trenger interiørarkitektene først og fremst bedre og enklere teknisk informasjon tidlig i prosessen.
– Når vi tegner, trenger vi å vite hva produktet krever av plass, høyder, innbygging, tilkoblinger og serviceadkomst. Ikke bare hvordan produktet ser ut, sier Ramsøskar.
Han trekker særlig fram produktdata som er tilpasset digitale arbeidsprosesser, slik at produktene kan brukes direkte i tegninger, 3D-modeller og visualiseringer.
– Det handler ikke om å overøse oss interiørarkitekter med masse brosjyrer, sier han.
Kutt der det kan byttes senere
Når budsjettet må ned, vil Ramsøskar heller se på hvor pengene gir størst effekt enn å spare på de synlige kvalitetene. Han ville beholdt den gode planløsningen, flisene og den smarte oppbevaringen. Noen ganger kan man velge en rimeligere flis, men totalt sett er det ifølge ham ikke så mye å spare der.
– Det som aldri bør ryke, er de tekniske løsningene som ligger bak veggene. Et billigere armatur kan byttes. Dårlig planlegging er dyrere å rette opp, sier Ramsøskar.